Ondskapens døvehjem!

I helga var jeg en tur på hytta. Det er ikke så lenge siden vi kjøpte den, så jeg har ikke vært og inspisert nærområdet veldig nøye. Det fikk jeg derimot anledning til første pinsedag.

Like ved hytta ligger en ganske stor hytte som Døve forbundet har brukt som feriesenter i mange år. Den har nå mer eller mindre forfalt og er solgt og tømt for innhold. Mamma og jeg var og snek litt i vinduene. Sporene etter det som en gang sikkert var en fasjonabelt feriested er visket ut, og igjen står en falleferdig rømme med to gamle ovner og en trehjulsykkel.

Hva som egentlig forgår i den store tomme feriehytten er det ingen som vet. Men det er vel ingen tvil om at assosiasjonene dras i retning Ondskapens hotell.

Her snakker vi populært ferieparadis som gradvis forfaller. Og så var det den trehjul sykkelen da. Mamma mente at om natta så sykler det en liten gutt fram og tilbake i gangene på hytta. Akkurat som i Ondskapens hotell. I filmen var vel og merke gutten snill, men gutten på ”døvehytta” selvsagt er et skummelt gjenferd. Jeg tror han likner litt på Damien Omen. Bare at han har røde øye og helt lyst hår. Sånn som ungene i Childer of the Corn. Når det er tåke ute kan det hende han sniker seg ned til elva hvor han etter alt og dømme ble druknet for noen tiår siden. Siden har han nok syklet hvileløst på trehjulsykkelen sin i nabohytta.

Når høsten kommer igjen kan du sikkert se lyset i det ene vinduet, når du kjører forbi på rv80.
Dette skrev jeg ene og alene for at storesøster ikke skal tørre å være på hytta alene…